Det som skjedde var at jeg kastet alt jeg hadde i hendene og flyttet til Tvedestrand. Rent medisinsk. Rent mentalhygienisk. For restaurering og bevaring av sinnets og kroppens sunnhet.

img_0169

Det man har i hendene kan for eksempel være: To fulltidsjobber hvorav den ene med lederansvar, videreutdanning på BI, stort hus med sterkt pleietrengende hage, 80 kvm. snømåking, 2 m. tenåring, matlaging, vasking, hundelufting, trening, lekselesing, overtidsjobbing, og ikke minst, flere dusin* ekstremt irriterende bananfluer på kjøkkenet.

*Dusin: gammel mengdeenhet for tolv. Dusin tilhører tolvtallsystemet, der fem dusin er en skokk (60) ti dusin er et storhundre (120) og tolv dusin (et dusin dusin) er et gross (144). Altså vil korrekt mengdeenhet bananfluer kjøkken være minst et gross. For ikke å snakke om hagesnegler. Her må vi opp i et gross gross, som til sammen blir den svimlende mengden 20 736 snegler og mangler betegnelse, da de klokelig nok ikke opererte med slike uhorvelige mengder i gode gamle tider.

Alt dette, inklusive 144 bananfluer og 20736 hagesnegler, er sluppet. Fra hånd. Det er egenhendig håndsluppet av undertegnede. (Super-pleonasme). Hus er solgt, jobb avviklet og BI-studium utsatt. Tenåringssønn ville heller bo hos faren sin på Majorstuen og mamma fikk endelig plass på sykehjem på Frogner. Hundene og jeg stapper oss selv og våre eiendeler inn i bilen som hårfine Tetrisbrikker på millimeteren og kjører avsted. Farvel plikt og stress og hjerterytmeforstyrrelser. Nå skal hvilepulsen dyrkes, det skal være stille, luften skal være ren, jeg skal se havet, og ting skal gå sakte. Jeg skal ikke rekke noe. Åh. Smak på den. Jeg skal ikke rekke noe.

img_0145

Reklamer