Dette skulle være en lesedag. «Styrketrening og biomekanikk» skulle repeteres og granskes og snus og vendes på, med regnestykker og vektarmprinsipper og hele bøtteballetten.

Men så ble jeg så forferdelig opptatt med å drikke kaffe.
All lesingen bare…kokte bort….i alt…oppstyret.

Og hvis du tror jeg får sove nå, med hele denne ubrukte dagen hengende over meg, da kjenner du ikke Borg.

Jeg tar derfor natten til bruk. Jeg sitter oppe og leser og leser og leser og leser og skriver og skriver og skriver og skriver og forstår og forstår og forstår og forstår til krampa tar meg. Uten å hvile, annet enn en ganske liten siesta på sofaen. Uten å innta hverken vått eller tørt, annet enn et par croisanter og en kopp te, en liten farris, en halv plate mørk sjokolade og en appelsin. Uten å forlate min plass ved stuebordet, annet enn en kjapp dusj mellom kl. 22 og 23.40, altså full kons og intens pugg i til sammen – 36 minutter.

Det er ikke verst. Det er på ingen måte verst. Det finnes helt helt sikkert mye mye verre.

Konklusjon: Hvem kjenner Borg.

(Eller: Ingen kjenner Borg før solen går ned)

(I alle fall ikke jeg)

(Og kanskje ikke da heller)