Da jeg gikk min daglige runde med Ninja i Bergskogen i morges teknte jeg på Giselle.
(Var i operaen på tirsdag).

Deretter tenkte jeg på noen bryllupsbilder jeg tok i Trondheim for mange herrens år siden, og så tenkte jeg på hvor lite jeg ønsker meg hest, og hvor mye styr det sikkert er å ha hest i  byen, særlig hvis man bor sånn som jeg gjør, helt uten antydning til stall på eiendommen. Videre var jeg innom tanken på hvor rart det er at vi klarer å holde balansen på så små føtter, og at det er litt merkelig at ankelen er så tynn. Jeg lurte på hvorfor Bergsalleen ligger akkurat der den gjør, og så lurte på om jeg hadde fått sjokk hvis den plutselig lå på tvers. Antagelig hadde jeg trodd at den alltid hadde vært sånn, og at det var jeg som hadde tatt feil i alle disse årene. Så tenkte jeg på den gjengen som ikke spiser mat, men får energi fra solen i stedet, og at vi kanskje har lurt oss selv i alle disse årene. Kanskje vi er planter uten å vite det. Kanskje vi egentlig ikke kan bevege oss fra sted til sted, vi bare står å svaier i brisen og drømmer om det. Jeg var innom tanken på å kjøpe en hund til, og tanken på at det nok ikke er så lurt, så tenkte jeg at jeg har lyst like vel, og så tenkte jeg litt på Gandhi.

Alt sammen er listet opp i tilnærmet riktig rekkefølge, jeg tror det var omtrent slik det rullet og gikk, men husker ikke kronologien helt presis. Det begynte i alle fall med Giselle. Og Horatio. Han hadde grønn kostyme og minnet litt om Peter Pan. Og jeg tror det var der hesten kom fra, for jeg blandet inn tegnefilmversjonen av Robin Hood, den der alle er dyr og Robin er rev, med Øystein Sundes stemme, og da kommer teksten «Hest er best på maten, midt i mellom osten og salaten, 500 kilo dølakjøtt med hjerne som ei lita nøtt» selvfølgelig på ren automatikk. Og hester har ikke føtter, bare fire rette pinner, osv.

Det er en slags logikk hele veien. Det ene flyter på det andre. Digresjoner oppstår ikke i blå luft. Det kan kanskje virke mal apropos, men det er alltid en grunn. Eller: ikke. Hva om alle forklaringer og «tankerekker» bare er etterrasjonalisering for å dekke over at vi er sprut gale hele gjengen. Mulig.

En åker full av sprut gale planter som svaier i brisen og drømmer om å bevege seg. Tur med hund og sånt. Herregud. Gandhi?

Reklamer