Selv gamle damer må ut å lufte vettet av og til.

Ikke så rent sjelden heller.

Faktisk er vi kroniske ruslere, rundt og rundt i nabolaget, vi sjekker tilstanden, patruljerer vårt revir og pisser på lyktestolper.

(Kanskje ikke så mye pissing på lyktestolper. Vi går naturligvis inn og bruker vannklosettet. De yngste av oss løfter til og med opp lokket først.)

Selv rusler jeg oftest om kvelden. Når det snart blir helt mørkt. Eller tidlig om morgenen, når det snart blir lyst. En svoren skumringsrusler.
Alltid med hund. Noen ganger med en sønn eller to. Men oftest alene.

Skumringsruslerens kredo:

Når det er helt mørkt, ser man ingen ting.
Når det er helt lyst, ser man ingen ting.
(Skumring – hei! Skumring – hei! Skumring – heiheihei!)

Mulig det er en gammel dame her som har bodd litt for lenge litt for nære Ullevål Stadion…

  

Da jeg var yngre drev jeg med strening. Men å strene avgårde er ikke en gammel dames stil. Å konvertere fra strening til rusling var forøvrig neigu ingen enkel sak, men den som har klart å slutte å røyke minst 18 ganger klarer den saken også.

Skriver man neigu, eller neiggu? Ble plutselig litt usikker. Fikk rød rysjebård under begge alternativer. Fikk jaggu rød rysjebård under «rysjebård» også, men det kan man lettere forstå, det er relativt ut med både rysjer og bårder for tiden.

(For å si det med Atle Antonsen: Det som er INN er UT). Dette har gamle damer visst bestandig. Gamle damer, og alle oss som er glad i 80-tallet. For noe som er mer ut en 80-tallet, tror jeg du skal lete lenge etter.

Og da knytter vi hele dette innlegget nett og pent sammen ved å avslutte med noe som er ut, akkurat som vi startet det hele med at vi skulle…ut. (Host.)

(En gang journalist, alltid journalist. Motto: Finn en vinkel. Uansett.)

Reklamer