Jeg kunne godt ha spurt bokhandleren på Ullevål om han ville bestille ”Dellivers to personshjerter” for meg, gjerne på lydbok, hvis det fantes. Men jeg kom aldri så langt. Heldigvis.

Her sitter jeg med en gul post-it lapp foran meg, der det står rablet ned: «Yngstemann ønsker seg Dellivers to personshjerter». Som et bevis på at jeg lider av langt fremskreden øre-dysleksi. Det han faktisk sa, og som kom for en dag mye senere, men heldigvis ikke så sent at jeg hadde vært hos bokhandleren ennå, var ”Danny og den store fasanjakten”.  Og den har vi selvfølgelig fra før. Hallo.

Dr. Borg, dyslekserer i vei. (Dysleksakselererer. Fra 0 til 100 på få timer.)