Detaljer detaljer detaljer. Bedre å være Helt Stille.

Jeg er litt usikker på nøyaktig hva som ropes (oooåy-eeeå, eeeeeyåyåååå) men viktig er det neppe, da ville ropingen vært overflødig. Viktig informasjon er vanligvis nok i seg selv. Ropeuavhengig. Ropefri. Ropeløs.

Meeen man må vel kanskje for omgjengelighetens skyld tøyle sin ropeskrekk når det er kamp. Ullevål Stadion er et ganske dramatisk mye over middels bråkete sted i kveld.

Forøvrig hykler jeg veldig nå. Vi var i operaen i går og da ropte jeg selv. Bravo! Plystre-plystre! Klappe-klappe-klappe etc. etc. etc.

Så der kan man se, jeg er ikke det minste redd for roping, hvis og når alt kommer til alt, så lenge roperen er beseistret for det samme som jeg er begeistret for, er ren på kroppen, nygredd og deltar på et kunst-/kulturarrangement. Da er ett og annet lykkelig tilrop nærmest påkrevet, og møtes med anerkjennelse og smil og nikk fra min side. Rop i vei. Mulig jeg roper litt selv og.

Men, her kommer mitt hyklerske ankepunkt: Vi i møblerte hjem liker ikke random roping utendørs på kveldstid. Når kampen er over vet allerede alle som er interessert i slikt, og begge oss andre, hvem som vant og hvem som tapte. Det – behøver – ikke – ropes. Vi håper som sagt at han slutter snart.

snobbeli-snobb.