Et unisont, kollektivt, gråtkvalt gisp unslipper Norge. Vi flagger på halv stang. Vi tenner lys. Vi sender varme tanker. Vi håper og ber.

Vi får en ny rynke i pannen som vi skal bære med oss inn i fremtiden. En rynke full av medlidenhet for de familiene som er rammet av tap, full av respekt for alle de tapre menneskeskene som har reddet liv,  og midt opp i det hele – en slags trygghet i alt det utrygge, fordi vi står sammen og hjelper hverandre i vanskelige tider.