En veldig kjent kunstner har personlig trener på treningssenteret der jeg jobber.

I dag, da han skulle hjem, satt han på en stol og strevde litt med å ta på seg skoene.

En vennligsinnet sidemann spurte om han trengte hjelp.

Da svarte han «Jeg trenger ikke hjelp. Jeg trenger trøst.»

Nesten så jeg slapp det jeg hadde i hendene og styrter til for å gi ham en klem.

Men akkurat da holdt jeg en baby. Så det var godt jeg besinnet meg.

Mer om livet på treningssenteret senere. Ting skjer.