Nå tror jeg jeg skjønner det. Ikke alt selvfølgelig. Men noe.

Bloggpost «En læremaskin»:
Jeg skjønner nesten hele pensum. Plutselig bare løsnet det. På en prøveeksamen jeg tok litt sånn kjappe-Lars og hyrten styrten, skåret jeg 95 av 100 riktige svar, og det er jo slett ikke verst. Jeg ser lyst på fremtiden.

Bloggpost «Kjære alle sammen: Hvor kjenner dere meg fra?!«:
Også her har det gått et forklaringens lys opp for undertegnede. Det skjedde i dag, da jeg valset rundt i Bergskogen og dalstrøka innafor. Det var sterkt lys, og jeg hadde solbriller på øynene, for ikke bare er synet mitt særdeles dårlig, men også svært ømfintlig for lys, slik at jeg myser selv ved den minste antydning til dag.

Altså: Det kom en person mot meg, en skygge uten ansikt, som alle jeg møter, når jeg ikke har på kontaktlinser. (Som er aldri). Men på grunn av en litt uheldig Ninja-manøver (dobraweileren) ble han tvunget til å passere på kloss hold, med millimeters klaring, så jeg fikk faktisk et ganske godt inntrykk av ansiktet til vedkommende. Og han smilte bredt og høflig til meg. Så: Jeg forberedte ansiktsmuskulaturen på å smile tilbake. Det var da jeg så sammenhengen. Fordi – jeg smilte allerede.

Når jeg myser, trekkes munnvikene automatisk oppover, så det ser ut som jeg smiler. Og når jeg har på solbriller er det ingen som ser at jeg myser (og det pleier man vel ikke gjøre heller, når man har solbriller, men jeg er som sagt uhyre lysfølsom, så jeg myser like vel).  Erog: Han smilte til meg fordi jeg smilte til ham først.

Det vil igjen si at jeg har gått omkring som en notorisk smilemaskin hele sommeren, og sikkert fått en masse hyggelige smil tilbake, uten å ha merket det. Så da er det ikke så rart om folk hilser, de har jo evnen til å gjenkjenne et ansikt de har sett før, men det er ikke like enkelt for meg, som A: ikke har sett ansiktet deres, bare en utydelig skygge, og B: ikke har lagret dem i bevisstheten fordi de smilte til meg, fordi jeg ikke har sett at de smilte til meg. Og at de spør om jeg har fått ny hund, er selvfølgelig fordi jeg før valset omkring og smilte til dem uten å vite det med en shæfer, og nå valser omkring og smiler til dem uten at jeg vet det med en dobraweiler.

Mystery solved.