Etter en lengre grillkveld med familie i hagen, tas en meditativ stund med stille kontemplasjon, (en sigg og et glass farris med hodet inn i peisen) (drikker alltid farris i peisen, for ikke å få for mye kullsyre i huset) mens det håpes at eldstemann rekker siste trikk hjem fra byen. (Det regnes ikke med, men det håpes.) Yngstemann er hos faren sin i helgen, og Ninja (Dobrawaileren) jobber frenetisk med å ødelegge en tøyleke jeg nettopp laget til henne. Jeg ga den i mitt stille sinn 2 timer, da den virket akkurat solid og robust nok til å holde stand mot ivrige valpetenner omtrent så lenge, men der kan man se. Jeg kan alltid stoles på når det gjelder å plassere oddsen i feil favør. Den er heldig om den overlever de første 30 minuttene.

I morgen skal jeg lage en super-slitesterk tøyleke. Indestructible. En monsterleke. En super heavy duty mega maxi multi ultra turbo leke. Den skal vare i…i…i…minst TRE timer. Og da overdriver jeg ikke. Bare vent. Jeg skal vise verden.