Lite viste verden da den våknet til liv i morges, strakte på lemmene, gjespet, gned søvnen ut av øynene og nøs en liten serie mot solen.

Totalt uvitende om begivenhetene som skulle følge, og brennmerke denne datoen for all fremtid på verdens panne.

Verden kledde på seg, drakk kaffe, gikk på do, pusset tennene og satte i gang å verde. (Eller hva man kaller det når verden går på jobb og driver med det en verden driver med.)

Fremdeles i godt hummør og ved friskt mot, denne dagen var i følge verden, – en helt vanlig dag.

Enn så lenge.

Men så.

Hele verdens oppfattning av hva som er hva, hvem som er hvem, hva som går an og hva som ikke går an, naturlover og skrevne samt uskrevne normer og regler, ALT raknet og smuldret opp:

Fru Borg flytter til Majorstuen.

Verden kimser, skvetter, gjør i buksene, roper på mor, fekter med armene, himler med øynene, trekker på skuldrene, tramper med føttene, banner, holder for nesa, rister på hodet, klikker tre ganger med helene – og forsvinner hjem til Kansas.

Poff. Sånn kan det gå. 17 års turnus på Ullevål er over.

Jeg pakker det viktigste: Mann & barn (samt noen ubetydelige eiendeler, hvorav brorparten er kunst) og setter kursen for The Big M.

Lykke til på ferden til meg. Og god bedring til verden.

Tjo!