Det vi trenger (gi meg rett) er en eller annen slags garanti for at det vi til en hver tid velger er et godt valg. Glem personlig dømmekraft. Den har (gi meg rett igjen) til tider vist seg å være svært dårlig.

Av og til (ganske ofte egentlig, eller hele tiden faktisk) kan det være
VANSKELIG Å VELGE.

Skal jeg gjøre slik eller sånn. Er det ene eller andre best. Det er så mange valg. Det er så mange muligheter. Beslutninger og avgjørelser på alle kanter.

Man skal ta stilling til dette og hint og ta hensyn til alt og alle og det kan være ganske slitsomt for en stakkar som ikke har filla greie på hva hun egentlig driver med her nede. (Og ikke bryr jeg meg noe særlig heller, det er det verste, og det gjør ikke valgene noe enklere. Tvert imot. «Samma det vel! Hvis de ikke har en blå så ta en rød!» Sånne ting.)

Tror i grunnen jeg har fått nok. Tror jeg sier opp som beslutningstager her og nå.
Jeg tar min hatt og går.

Fra nå av skal jeg benytte Special Agent Dale Coopers metode. På alt.
Jeg henter frem den lille grønne tavlen, rabler ned alle de aktuelle mulighetene med kritt, fyller en sinkbøtte med stein og fyrer løs.

For alle som føler det på samme måte – se og lær:

Reklamer