På grunn av tidligere omtalt smijernstang i peisen blir det til at jeg sitter med skriveblokk og kulepenn mens jeg begår mine sigaretter med jevne intervaller utover dagen. (Røyken forsvinner opp pipeløpet og all passiv kreft forhindres)
Sannsynligvis en høyst besynderlig og gåtefull setning, hvis man ikke sitter på in-side informasjon om (igjen-) tidligere omtalt smijernstang i peisen, som umuliggjør kombinasjonsøvelsen «10 min. laptop og røyk»

Det faktum at peisen i disse dager ofte er , altså virksom, eller «tent» som vel er en mer jengs (men mye kjedeligere) måte å uttrykke seg på, medvirker også i sakens stilling. En liten tredjegradsforbrenning er for undertegnede intet at regne, men laptopen ser noe annerledes på det, og inntar en usamarbeidsvillig smeltende holdning ved direkte kontakt med ild.

Digresjon: Tenne peisen (nei, jeg har ikke slike tilbøyeligheter).
Tenne i peisen (korrekt). Eller fyre. Det er hipp som happ.

Altså – Jeg skriver mine betraktninger i blokk. Med penn. I den hensikt å bloggføre dem, – senere. Hvilket har ført til en full skriveblokk med blogginnlegg – og – tom blogg. Stille. Øde. Min blogg er blitt en ørken. Alt på grunn av en uheldig kombinasjon av smijernstang og kuldegrader. (Derav peis på. «Press play»)

Jeg sier som så ofte før: Sånn kan det gå.

Dernest tar jeg en dag på sofaen for å bloggføre noe av det forefalne, eller i det minste lese gjennom og forkaste. Pendler: sofa (laptop) – peis (røyk) via kjøkken (kaffe)

Man kan spørre seg – har hun ikke noe bedre å gjøre?
Svaret er: Nei.
Mye annet, men ikke noe bedre.