I dag har jeg drept hunden min. Hun er så innmari ikke hjemme nå at mangelen av henne liksom smeller veggemellom. Buret er stort og tomt og stille.

Greit nok at man spiser en katt eller to, men når man forsøker å forsyne seg av yngstemann, da må det tas affære. Jeg vet at det var en riktig avgjørelse. Men det var en avgjørelse. Og det var jeg som tok den. Og det burde man slippe. Alle hunder som forsøker å spise små folk som er veldig glad i dem, burde bare falle døde om på flekken, helt av seg selv. Det hadde vært mye bedre.

Jeg føler meg som en morder. Uten å være helt sikker på hvordan mordere føler seg. Men altså kanskje omtrent sånn. Stakkars folk. De burde slutte å myrde med en gang. Da ville de følt seg bedre.

Dagens anbefaling blir altså: Mord frarådes.

Dr. Bøddel Borg

Et lite minne fra den gang Puma var Puma og akkurat passe sjarmerende sprut gal og nøyde seg med å lemleste inventaret i Bergskogen. Svelg. Hun mangler veldig…

DSC_0233Og så et lite barndomsminne fra tre år tilbake. Rest in peace lille venn…

puma7-nett