Spaniatokten tidligere i vår kuliminerte i en lubben vederkvegelsesweekend i Alicante og nå har den godeste Fullmektig W sendt meg bilder.

I losji på verdens garanter hyggeligste lille pensjonat, med en ekte liten Van Gough hengende i vestibylen, æresord, hadde vi noen aldeles fabelaktige, lettbente og bekymringsløse dager i  denne byen. Vår i Alicante er herved anbefalt.

Litt villedende kan det naturligvis oppfattes dit hen at turen bestod blott av to stk. venninner; L og undertegnede, men tro meg, et tredje medlem av pelotongen satt fast bak fotograferingsaparaturet som foreviget disse tre små øyeblikkene. Slik kan altså gode venner og gode tider fortsette å varme i brystet langt utover sin faktiske levetid. Hvilken gudbenådet velsignelse denne optiske oppfinnelsen er…

Hvis du ser nøye etter, kan du se at vi rent faktisk er – helt lykkelige. (Og litt solbrente). (Men ikke mye). (Veldig lite faktisk). (Nesten ikke noe egentlig). (Så bare glem det).


alicante09aFormiddag

alicante09bEttermiddag

alicante99gKveld

(men det må ha vært en annen kveld. Vi ser jo helt streite ut. Kanskje det ikke er oss en gang. Antagelig var det to damer vi møtte helt tilfeldig som lignet så utrolig på oss at vi ba om å få ta et bilde av dem. Sånn var det nok. )

(…tror ikke jeg har sånne grå bukser heller. )