Vel møtt på legekontoret. Det er peis på venterommet. Foran peisen ligger en diger isbjørnfell med hode og det hele. Oppå fellen står en stor, myk, mørkebrun skinnstol med puter, fotskammel og pledd til kalde knær. På høyre side, et lite rundt teakbord med blader man faktisk har lyst til å lese; Mojo, Time Out, National Geographic, Newsweek, Fransk Vouge, sånne ting. På venstre side, et tilsvarende bord, med noen vakre krystallgalss og en karaffel svært god portvin. Smith & Wodehouse tenker jeg vi sier. Og en eske konfekt. Den ene veggen er dekket av bokhyller med diverse literatur til fri disposisjon, på de andre veggene henger store malerier av kjente kunstnere. Lyset er dempet, Beetovens fiolinkonsert strømmer ut av høyttalerene, volumkontroll på armlenet. Her er også en liten rød knapp som du trykker på når du vil at legen skal komme inn, sette seg på fotskammelen og høre på alt du har å fortelle. Hun lytter interessert, nikker forståelsesfullt, stiller noen spørsmål, noterer, tenker seg om et øyeblikk, tar frem blokken sin og skriver ut en blå resept på akkurat det du trenger for at livet ditt skal bli helt perfekt. Kom gjerne igjen i morgen. Hvis det skulle være noe mer. Stort eller smått. Eller hvis du bare vil sitte å ta det med ro en stund. Eller slå av en prat. Hva som helst. Dette er ditt legekontor. Dette er din lege.
Du er konge.

waterland