ingrid2

Dette er mormor Ingrid. R.I.P. Jeg har aldri truffet henne, men hun ser ut til å ha vært veldig god til å vasse. Det er noe med taket i skjørtekanten som avslører en viss drevenhet i faget. Et utsnitt av henne er headingen på denne siden, fordi jeg synes vassing virker fremmende på sinnets munterhet, det er noe lettbent og lystig over det, som en lys vårdag med masse sukker på, noe uforpliktende og egentlig helt meningsløst, men hyggelig, en slags bekymringsløs rusling i vann, uten noen agenda eller baktanke, uten mål eller mening annet enn bare – vassing. Og så er det et fint ord. I sommer skal jeg vasse masse. Dette er en en offisiell kunngjøring II. Jeg skal vasse, og tøffe meg. Som jeg har skrevet om før. Kanskje ikke samtidig, men litt sånn om hverandre. Det skal bli veldig bra.

Jeg hadde en farfar en gang også, han brakk armen min. Ikke med vilje tror jeg. Og det oppsummerer min besteforeldre-erfaring.