Nei nei, ærlig talt, kors på halsen, jeg har holdt et foredrag. Her, i virkelighetens verden, for helt reelle levende mennesker. Æresord. Jeg nikker voldsomt og har veldig store øyne og høye øyebryn når jeg sier dette, med et smil som ikke går fra øre til øre, men rundt hele hodet.

Dette er bedre enn å vinne i knokepoker. Dette er stort. Grandiost. En personlig seier. En milepæl. En merkesten eller bauta eller hva det heter. Wooh. Jeg er helt imponert. Jeg ante ikke at jeg kunne oppføre meg så pent og ordentlig. Rolig og sindig sto jeg der og gestikulerte og forklarte og utdypet og sto i, det kom lange remser av skikkelig proffesjonelle ord og vendinger ut av munnen på meg, så man skulle nesten tro jeg hadde briller og visste hva jeg snakket om.

Det tør antydes at jeg er en smule selvtilfreds i dag.

Og Kunstklubber vet å oppføre seg. De nikket interesert mens jeg snakket, lo på de rette stedene, klappet og takket og ga meg vin etterpå. Kan det bli bedre?  Åh. Rampelys. Applaus. For et kick.

Grunnen til at jeg går så til de grader opp i fistel av å endelig ha holdt et helt ekte foredrag, vil tre frem fra tåken med tydelige konturer etter å ha lest nedenforstående artikkelserie:

Gründer i en fei

Dr. Borg lager en plansje

FASIT