Jeg er en motebevisst kvinne. Etter flere år i mørket har jeg krøpet opp fra etternølernes dype kulp og konvertert til moteløve. Dette skjedde etter en visjon jeg fikk, da jeg leste det siste store motenummeret av Tique (15 år for kvinner med stil). Mens jeg bladde gjennom de glossy sidene kom det til meg: Klær skaper kvinnen. Å vandre naken omkring gir deg liten reell innflytelse i samfunnet.

Tiques motenummer innledes av artikkelen «Hva er trendsetting?» Her forklares det at selv ikke den mest erfarne trendspotter klarer å trekke klare linjer i år. «Internasjonalisering, digitalisering, fragmentering, hyper-lokalisering» er de magiske stikkordene for en moteriktig garderobe. Vi kan alltid stole på trendsetterne når det gjelder å formulere seg klinkende klart. Jeg vedder på at de satt sammen og hadde litt av en brainstormingsesjon, før de ble enige om et bra konsept: «OK, hva med…global oppvarming, euroinnføring, matforgiftning, mega-komprimering.» «Nøø. Hva med…algetilvekst, superkontekst, asbest, cyber-pest.» «Nei, nå har jeg det! YES, dette blir bra, hør nå: internasjonalisering, digitalisering, fragmentering, hyper-lokalisering!» Akkurat det alle kvinner tenker på år de handler klær. Eller? Finnes det i det hele tatt oen som vet hva hyper-lokalisering betyr? Det høres ut som et fint sted å bo. (Jøss, DEN hyper-lokaliseringen.)

Etter en grundig analyse av alle motefotografiene i bladet, fant jeg ordets rette betydning: Grå herrebukser. Helst med livet nede på hoften, og gjerne med en kort mage-genser til. Dette gjør meg ganske nervøs. Jeg har alltid kledd meg etter noen få, men klare basisregler: Gå aldri i herrebukser, bruk ikke for kort genser.

Bortsett fra bukser som ser ut som de trenger et belte og gensere som ser ut som de har krympet i vask, skal kvinner se ut som syke, slemme, sure guttunger. Helst med lilla øyenbryn, gule skygger under øynene, sorte lepper og bleke kinn. Man skal helst ikke ha bryster, hofter eller andre typiske kvinneting. Det skal se ut som du har forsovet deg, hoppet over morgenstellet og grepet noen tilfeldige plagg i en krøllete haug på gulvet før du ramlet i trappen og styrtet på hue ut av døren. Du skal være bustete, blek, sliten og se ut som du rangler på tredje døgnet. Dette er viktige signaler du må bruke penger, tid og krefter på.

Å bruke fire timer foran speilet på badet for at ingen skal tro at du har brukt et eneste minutt på noen ting, krever ikke bare trening og jernvilje, men også et sykt sinn. Hvilket er veldig inn. Jo sykere, surere, slemmere og mindre velstelt du ser ut, jo bedre er det. Skal vi tro moteindustriens rollemodeller.

Hårbørste og sminkepung må gjemmes bedre enn tamponger og barberhøvler. Ingen skal vite at vi er innom badet for annet enn å gå på do eller ta en rask nonchalant dusj. Husk å søl mye vann og legge håndlkedet i en krøll på gulvet. Vi gir blaffen. Dette er oss helt rabiat likegyldig, vi er så moderne at vi legger mascaraen på sånn at det ser ut som vi gjorde det for en uke siden. Det tar tid, men det er verd det, det virker, de tror faktisk at vi sminket oss for en uke siden. Kult.

All denne sminkingen og alt dette strevet må selvsagt foregå i all hemmelighet. Ingen, og de mener jeg INGEN, skal få vite at du steller deg shabby. «Nei, jeg VAR ikke på badet, jeg GIKK INN på badet, men krøp ut av vinduet og løp noen runder rundt huset.» «Ja, jeg blir gjerne med ut på byen, jeg skal bare hjemom og…lufte hunden i regnet først.» «Ja, jeg har mørke ringer under øynene selv om jeg er ung, spiser sunt og legger meg tidlig. Det er IKKE sminke, jeg leste Dr. Zhivago til langt på natt.» I tillegg til den harde treningen, jernviljen og det syke sinnet, krever det også en blomstrende fantasi for å se søvnløs og plaget ut, når man i virkeligheten er frisk og utsovet. Sesongens bestseller: Hvordan få et friskt ferskenfjes til å virke som det bærer på en mørk hemmelighet og et dødelig virus.

Denne trenden passer meg utmerket. Jeg er av dem som fra naturens side er velsignet med «sliten gammel røy»-looken. Jeg er det skapte vrak. Nå kan jeg høste fruktene av mitt usunne liv og virkelig nyte det flisete håret, den gustne huden og de mørke, motebevisste rysjene under øynene.

En takk til trendspotterne er på sin plass. Internasjonalisering, digitalisering, fragmentering, hyper-lokalisering.

High-five.